Intervju

Å leve med: Gallegangsatresi og levertransplantasjon

Bastian Fjelnset ble født med gallegangsatresi, en misdannelse av gallegangene mellom lever og tarm. Første gang han ble operert, var han kun et måneder gammel. Som voksen ble sykdommen så alvorlig at levertransplantasjon ble eneste mulighet for å overleve. Men først sa Fjelnset nei til transplantasjon.

Begynte treningen med en gang

Da han våknet på oppvåkningen, hadde han tre smertepumper og intravenøs behandling. Så skulle sykepleiere og leger dra han over til en annen seng.

- Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle tidlig i gang med å trene, så jeg sa at jeg ville gå selv. Legen trodde ikke at jeg ville klare det, men jeg fikk prøve. Det ble mine første skritt etter transplantasjonen, sier Fjelnset.

Han følte seg ikke bedre neste dag, men han kom seg likevel ut av sengen flere ganger om dagen for å stå eller gå noen skritt.

- Jeg fikk hjelp av fysioterapeuter til å komme meg opp av sengen og stå litt. Det tok to dager før jeg klarte å sette meg opp i en stol med hjelp. Etter fem dager klarte jeg det uten hjelp. På dag tre gikk jeg med prekestol i gangen, mens en fysioterapeut og en sykepleier fulgte meg. På dag syv gikk jeg med prekestol helt ned til kiosken, sier Fjelnset.

Totalt var han innlagt på Rikshospitalet i fire uker. Tre og en halv uke på transplantasjonskirurgisk avdeling, og noen dager på medisinsk sengepost. Ofte deles lever fra donor i tre deler slik at tre personer kan få et nytt organ, men på grunn av den omfattende sykdommen fikk Fjelnset en hel lever.

Forrige side Neste side