KvalitetssjekkI tiden før ulykken var Røstum i full jobb som ambulansesjåfør. På fritiden var han svært aktiv. Han klatret mye, var ofte ute i marka, og fløy småfly. Han var 31 år da livet tok en uventet vending.
Røstum beskriver ulykkesdagen som en vakker høstdag. Det var sol, vindstille og fine forhold. Flyet holdt en fart på 100 kilometer i timen og han fløy i 70 meters høyde. Like ved flystripen på Oppdal gikk det galt.
– Det føltes som om noen tok kråkfot på flyet. Plutselig gikk det rett ned, i en fart på 150 kilometer i timen. Det hele tok bare to–tre sekunder.
Ulykken
Han husker lite fra sekundene før ulykken. Kun at han svingte for å ikke treffe noen trær.
– Sitter du i bil og krasjer har du mye som beskytter deg. Airbag, setebeltet, karosseriet. I et fly er det bare propellen som er foran deg. Over hodet har du drivstofftanken. Flybensin er så lettantennelig at de fleste fly som styrter, brenner opp, sier Røstum.
Ungene på en gård i nærheten hørte lyden og forsto hva som hadde hendt. De ringte brannstasjonen på Oppdal. Det første brannvesenet gjorde da de kom til stedet, var å skumlegge hele området og løfte bort tanken med drivstoff. Deretter ble Røstum berget ut fra flyvraket.
I ettertid har han vært tilbake på ulykkesstedet. Ingen har funnet svar på hvorfor ulykken skjedde.
– All energien fra krasjet gikk rett i kroppen min. Ingen skjønner hvorfor jeg berget så bra. Alle andre slike ulykker som jeg har lest om, har vært dødsulykker, sier Røstum
