Intervju

Å leve med natteskrekk

- Det er ikke mareritt, det er som en skrekkfilm, sier Marianne Aasen. De fleste netter blir hun jaget av kommandosoldater, voldtektsmenn med kniv eller utsatt for kjemiske våpen. Problemet er ikke skrekkhistoriene i seg selv, men søvnen hun frarøves.

Marianne Aasen (54) var student og tidlig i tjueårene da hun plutselig begynte å få forferdelige og intense mareritt - eller skrekksyn, om nettene. Disse plagene har hun fortsatt. De forekommer seks av ti netter

- Ofte tar de utgangspunkt i fysiske ting i rommet. Hvis det ligger en haug med klær på gulvet, kan det være en slange som kveiler seg der. En lysskinne i taket kan være kilden til kjemiske våpen. Det er alltid farlige situasjoner. Det kan være soldater som kommer løpende eller krypskyttere som ligger på terrassen. Jeg vekkes også av skremmende lyder som viser seg å være fri fantasi, sier Aasen.

Natteskrekk er en tilbakevendene kortvarig søvnforstyrrelse. Typisk for tilstanden er nattlige anfall hvor den som er rammet, plutselig skriker til og i mange tilfeller hopper ut av sengen. Under anfallet er det typisk å bli rød og oppkavet i ansiktet, ha hurtig puls, rask pust, svette og virke engstelig.

Rømte med barna

Da anfallene startet, forsto hun lite av det som hendte. En stund tenkte hun at det var stress. Eller at det kunne være en psykisk årsak.

- Jeg skjønte ikke noe av det. Jeg hadde aldri hørt om noe sånt før. Jeg følte at jeg hadde levd et godt liv. Jeg hadde ingen traumer eller plager og klarte ikke å finne noen årsak. Siden har jeg skjønt at det er bare tull og tøys at det skulle være en psykisk årsak til plagene. Det er rett og slett en kjemisk ubalanse, sier Aasen.

Aasen giftet seg og fikk barn. Marerittene fortsatte. Nå involverte de fryktelige hendelsene også barna.

- Flere ganger løftet jeg barna ut av senga og rømte med dem. En gang så jeg en voldtektsmann med kniv i rommet, løftet datteren min ut av senga og rømte med henne. Hun skjønte ingenting. Jeg slo meg. Hun slo seg.

Neste side