Intervju

Å leve med sjenert blære - paruresis

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Tisset ikke på tre dager

Det ble lange dager. Det verste var militæret.

Allerede på sesjon forsøkte han å forklare militærlegen om tilstanden.

- Han så ikke på meg en gang, bare ropte med tørr, uinteressert stemme: "Neste".

Da han snek seg ut for å tisse den første natten i militærtjenesten, ble han oppdaget av fenriken.

- "Hva i helvete er det du holder på med?", skrek han. Deretter fulgte han etter meg inn på rommet og kjeftet videre. De andre på rommet lurte nok på hva slags fyr jeg var, som fikk fenriken etter meg allerede den første natten, sier Jan.

Han skrev seg opp på time hos helsesøster, men hun forsto heller ikke hva Jan slet med.

- Jeg turte nesten ikke å drikke noe. Jeg visste at det kom til å bli helt jævlig å tisse. Istedenfor vætet jeg munnen og spyttet ut vannet igjen. Jeg merket at det ikke var så bra, men det er nok heller ikke bra for kroppen å være pissetrengt lenge. Det lengste jeg har vært uten å tisse, er tre dager. Det var på en øvelse vi var på. Jeg var fryktelig tørst. Det er jævlig å være så tørst og så tissetrengt samtidig. Det var ingen å snakke med. Å prate med befalet var håpløst. Den første dagen gikk greit, men på dag to og dag tre følte jeg meg syk. Jeg svettet og hadde smerter i nyrene og blæren. Det var vondt hele tiden, sier Jan.

Vanligvis snek han seg ut om natten for å tisse da han avtjente førstegangstjenesten. 

Forrige side Neste side