Intervju

Å leve med sjenert blære - paruresis

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

 - Som om krana blir stengt

Et av forslagene Jan har fått, er hypnose.

- Det hadde jeg ikke lyst til å prøve. Jeg har også forsøkt Zoloft og Cipralex (red. antidepressiva), men de syntes jeg det var ubehagelig å bruke, så jeg fortsatte ikke med dem, sier Jan.

Fastlegen henviste Jan til psykolog. Der gikk han fast i noen år.

- Psykologen var grei, og spurte om alt mulig. Men jeg måtte gå midt i arbeidstiden, og til slutt avsluttet jeg behandlingen, selv om psykologen ønsket at jeg skulle fortsette. Jeg var med i et forskningsprosjekt om tilstanden, som psykologen mente kunne fortsette i flere år. Han ble nok skuffet, men jeg følte ikke at samtalene hjalp meg, sier Jan.

Så lenge han er alene, er alt greit. Men bare noen ringer på døra, stopper det.

- Det er som om krana blir stengt. Det er en fortvilet situasjon, men man blir jo irritert også. Broren min har aldri hatt dette problemet. Faren min sa at han aldri hadde hørt om det. Følelsen er så fæl - du er så tissetrengt, men får det ikke til, sier Jan.

Da han jobbet på bilverkstedet, var det en gang han klarte å begynne å tisse. Så kom det noen og røsket i døra.

- Det stoppet umiddelbart. Det var veldig ubehagelig å avslutte før jeg var ferdig. Til slutt ga jeg opp å prøve og gikk hjem på do, sier Jan.

Forrige side Neste side