Intervju

Å leve med Sjøgrens syndrom

Savner å gråte

Blant de tingene hun savner, er å kunne gråte ut. I og med at hun ikke produserer tårevæske, kommer det ikke tårer. I begravelser er hun redd at andre skal synes at hun virker kald. Eller tro at hun drypper øynene for å late som hun gråter.

– Da katten min ble avlivet, kom det ingen tårer, men det ble rødt og vondt. Jeg fikk store sår på hornhinnen og måtte få akuttime til optiker. Det kjennes fullstendig sprøtt ut, men det må man bare leve med, sier hun.

Et annet savn er mer raushet fra utenforstående. Sjøgrens syndrom er, i likhet med mange andre sykdommer, en sykdom som ikke nødvendigvis vises utenpå.

– Folk kan kommentere at jeg går med solbriller inne, for eksempel. Jeg blir litt irritert når det kommer fra folk som vet hvorfor jeg gjør det, sier Alander.

Forrige side Neste side