Intervju

Å leve med tuberkulose i 1943

I januar 1943 fikk Elsa Drusilla Johannessen (94) påvist tuberkulose. Hvordan var det å være 16 år gammel og måtte isolere seg i hjemmet i to år - i en tid uten virksom medisin mot tuberkulose, og uten TV, Netflix, telefon - selv ikke bil?

Temaside om Korona

Under koronapandemien er det mange som har følt seg isolert. Men heldigvis har de fleste hatt mulighet til å følge digital skole, til å bruke digitale underholdningskanaler, og til å møte venner og kollegaer på ulike nettbaserte kanaler. 

Flere alvorlige sykdommer har tidligere herjet i landet. En av dem er tuberkulose, også kalt tæring. Tuberkulose er en livstruende infeksjon som først og fremst angriper lungene.  Fra 1895 til 1955 kostet sykdommen en kvart million menneskers liv i Norge. Unge kvinner var overrepresenterte blant de syke.

Min farmor, Elsa Drusilla Johannessen, var 16 år gammel i 1943 og bodde på øya Toft utenfor Brønnøysund, da hun brått ble syk.

Historie: Tæring og tuberkulosekamp i Norge

Toft3.jpg
Vakkert: Strand like ved barndomshjemmet til Elsa Johannessen på Toft.

- Nå er det enda en!

I begynnelsen av januar 1943 tilkalte foreldrene lege da Johannessen ble veldig dårlig. Hun hadde fått gulsott. Før legen dro ga han streng beskjed om at hun måtte være forsiktig. Det var lett å få ettersykdommer.

- Noen uker senere begynte jeg å føle meg dårlig igjen. Jeg hostet mye og følte meg utilpass, sier Johannessen.

Symptomer på aktiv tuberkulose er hoste, vekttap og slitenhet. Sykdommen spres via dråpesmitte.

- Vi hørte om flere som var syke. Blant annet tre ungdommer som hadde åpen tuberkulose. På den tiden var det ikke sosial isolasjon. Det hadde nettopp vært jul, med flere fester. Vi danset sammen og drakk gjerne av samme flaske.

På 1920-tallet kom pirquetprøven til Norge. Da kunne man se hvem som var smittet. 

- Pirquetprøven min var positiv til de grader. Da jeg skulle vise det frem til legen, bannet han. "Nå er det enda en!" Utbrøt han. Det var veldig mange som ble syke der da. Mest ungdommer, sier hun.

Neste side