Nyhetsartikkel

- Skulle ønske at jeg hadde fått ADHD-diagnosen tidligere

"Anne" var voksen da hun fikk diagnosen ADHD. En tidligere diagnose kunne spart både henne og familien for mange tunge år og mye frustrasjon.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

En lettelse å få en diagnose

Da "Anne" var 21 år, ble hun innlagt på psykiatrisk sykehus. Hun hadde havnet i feil miljø, hatt feil kjæreste og var helt nedbrutt. Det var under tiden på sykehus hun fikk diagnosen ADHD, og det ble satt i gang et apparat for å hjelpe. Det finnes ingen rask vei tilbake etter mange år i feil miljø. Men med medisiner og etter hvert samtaleterapi som fungerte, begynte livet så smått å snu om til det bedre.

- For meg er det veldig viktig å trene. Det er når jeg trener og etter en trenigsøkt at jeg fungerer best, sier "Anne", og forteller at hun trener styrketrening fire ganger i uka.

- Jeg tror alle med ADHD vil ha god nytte av trening. Konsentrasjonen blir bedre, og selv får jeg en god indre følelse av denne aktiviteten. Jeg føler meg bedre både psykisk og fysisk og siden konsentrasjonen øker, blir dagen bedre, sier hun.

Hun forteller at kostholdet også er viktig.

- Jeg må spise riktig mat regelmessig. Dårlig mat er ikke bra for oss med denne diagnosen. Selv planlegger jeg maten nøye, slik at jeg ikke skal bli sulten, sier hun.

For "Anne" har det gått mange år der hun ikke har klart å mestre det andre har fått til og tatt som en selvfølge.

- Jeg hadde hele tiden en følelse av ikke å være bra nok. Jeg spurte meg selv hvorfor jeg ikke fikk det til, og hvorfor jeg ikke klarte å holde en struktur og en orden på ting. Det gir dårlig selvfølelse, man blir stresset og veldig sliten, sier hun.

Å få diagnosen ADHD, var på mange måter en redning for "Anne", samtidig var hun flau over disse bokstavene som hun opplevde, og fremdeles til en viss grad opplever, som stigmatiserende.

- Men det var en lettelse å få diagnosen og fortelle det til de nærmeste. Det har gitt meg en forståelse for hvorfor jeg er som jeg er. For eksempel kommer jeg ofte for seint til avtaler, og jeg føler at folk lurer på hvorfor jeg er sånn. Det har vært godt å kunne gi en forklaring, sier hun.

"Anne" tenker på mammaen sin som i så mange år har vært fortvilt over ikke å bli hørt.

- Hun har ikke fått den støtten hun trengte da jeg ramlet ut av skolen i så mange år. Når hun ser hva jeg har fått til i dag, er det jo også en lettelse for henne, sier "Anne". I dag kan hun si at hun er glad i diagnosen sin. Hun har enkelte evner få andre har. Når hun brenner for noe - gir hun seg ikke.

- Jeg føler jeg klarer å gjøre symptomene på ADHD til noe positivt i dag - jeg klarer å finne den "driven" den gir, men det krever at jeg har struktur og system på tingene. Problemet er at man lett kan begynne å holde på med alt på en gang. System er derfor viktig.

Selv har hun en bok hun skriver opp ting i, og en white board på veggen.

- Jeg anbefaler en stor white-board med mye plass, ler "Anne".

Hun sier at hun føler seg heldig som er i kontakt med følelsene sine.

- Jeg kan bli veldig sint, men også kjenne veldig sterkt på gleden. Heldigvis går sinnet fort over. Jeg er i alle fall ingen kjedelig person, ikke helt A4, smiler hun.

Forrige side Neste side