Intervju

Å leve med Asperger syndrom

Bjørn-Erlend Meistad fikk diagnosen Asperger syndrom i voksen alder. - Det å få diagnosen forklarte veldig mye. På den andre siden var det en liten spiker i kista. Det er ikke sånn man skal være, sier Meistad.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Fungerer ikke i arbeidslivet

Skolen var vanskelig på flere måter.

- Jeg hadde problemer med å passe inn. Jeg hadde aldri med lunsj på skolen. Hvorfor det ble slik, kan jeg ikke forklare. Jeg dusjet heller aldri etter gymtimene. Den gangen hadde jeg ikke problemer med å dusje ellers. Kanskje jeg var sjenert. Det største problemet var leksene, ikke skolen. Der kjenner jeg igjen dette med Må-ting i dag. Bilen min har for eksempel vært ferdig til henting på verksted i en uke. Det går buss fra døren min og frem til døren til verkstedet. Likevel kommer jeg meg ikke avgårde. Det blir ikke gjort. Det plager meg. Jeg forstår ikke selv hvorfor det er slik, sier Meistad.

Heller ikke arbeidslivet har fungert, men ikke fordi han har hatt veldig negative opplevelser på arbeid.

- Jeg har ikke problemer med å være på jobb. Men hvis det skjer noe urettferdig, og jeg får beskjed om at "sånn er det", så slutter jeg. Det har blitt lettere for meg å fokusere på det arbeidsgiveren gjør feil, enn å fokusere på det positive som blir gjort. Jeg finner ikke uten videre min plass på rangstigen, men jeg har ingen aversjon mot arbeid i seg selv. Et annet problem jeg har, er at jeg ikke får sove hvis jeg vet at jeg skal på jobb. Jeg ligger bare våken og tenker på at jeg må sove siden jeg skal på jobb. Problemet er ikke jobben i seg selv, men at jeg må gjøre det, sier Meistad.

Forrige side Neste side