Intervju

Å leve med Asperger syndrom

Bjørn-Erlend Meistad fikk diagnosen Asperger syndrom i voksen alder. - Det å få diagnosen forklarte veldig mye. På den andre siden var det en liten spiker i kista. Det er ikke sånn man skal være, sier Meistad.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- Folk liker meg

Samspill med andre synes Meistad stort sett går greit.

- Jeg er innenfor autismespekteret, men relativt heldig på sosiale interaksjoner. Jeg er ikke der at jeg må forklares ting, men ikke helt normal heller. Jeg hadde en teori om at jeg er så smart at jeg har lært meg å være normal. Men en dame jeg møtte gjennom arbeidstreningen forklarte meg at folk som sliter med samspill, ikke er dumme, de forstår det bare ikke. Så jeg har nok vært heldig, ikke smart, sier Meistad.

Meistad opplever at folk ofte åpner seg for han.

- Jeg er mer åpen enn de fleste. Ikke upassende intim, men åpen om hvordan jeg er. Det får folk til å åpne seg for meg også, og når de ser at jeg ikke er dømmende, har de en tendens til å like meg, sier Meistad.

Manglende evne til å vise empati er beskrevet som et symptom ved Asperger syndrom.

- Som barn levde jeg meg veldig inn i ting, men nå bryr jeg meg ikke. At noen dør i Darfur er ikke relevant for mitt liv. Hvem bryr seg om du dør i dag? Alle skal dø en dag. Det endrer ingenting i det store og hele. Jeg tror ikke på noe liv etter døden heller. Jeg vet ikke om dette er manglende empati eller for sterk logikk. Det betyr ikke at jeg er helt tom for empati, men jeg har nok mindre av det enn andre, sier Meistad.

Forrige side Neste side