Intervju

Å leve med Asperger syndrom

Bjørn-Erlend Meistad fikk diagnosen Asperger syndrom i voksen alder. - Det å få diagnosen forklarte veldig mye. På den andre siden var det en liten spiker i kista. Det er ikke sånn man skal være, sier Meistad.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

"Bjørn er Bjørn"

Å få diagnosen var på en måte en lettelse.

- Det forklarte veldig mye. På den andre siden var det en liten spiker i kista. Det er ikke sånn man skal være. Men dette er medfødt. Jeg har også et skjevt kravebein, på grunn av et brudd jeg fikk der for mange år siden. Det gjør at jeg ikke er symmetrisk lenger. Det får meg til å føle meg mindre verdt, og det plager meg mer, sier Meistad.

Sosiale sammenkomster deltar han sjelden på.

- Med mange folk? Nei, trøste og bære. Det er mange år siden sist jeg deltok på noe. Det er helt naturlig, folk har sluttet å spørre meg fordi jeg alltid sier nei. Men når jeg først er med, er det kjempetrivelig. Jeg fungerer fint i sosiale sammenhenger. Men å komme seg dit ... Det er ikke verdt det. Jeg vil ikke, og jeg vet ikke hvorfor. Det er kun positivt å gjøre det, men jeg får det ikke til, sier Meistad.

Som ungdom fikk han lettere kontakt med jenter enn med gutter.

- De sa at de opplevde meg som mer voksen enn de andre guttene, annerledes. Men jeg har også opplevd å få reaksjoner på at hjernen min er koblet litt annerledes. Folk sier de synes det er artig at jeg trekker litt annerledes konklusjoner. Som en venninne av meg sier: "Bjørn er Bjørn". Som oftest er det positivt, sier Meistad.

Forrige side Neste side