Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Da Marit (32) ble innlagt på Reinsvoll i 2010, hadde hun hatt store problemer i over ti år. Blant diagnosene hun hadde fått, var depresjon, angst og sosial fobi.
- Da jeg ble innlagt, var jeg veldig frustrert. Jeg skjønte ikke hva som var galt med meg, sier Marit.
Denne gangen fikk hun omsider svaret som fikk alle brikkene til å falle på plass; bipolar lidelse 2. Bipolar lidelse 2 blir ofte oversett. Det blir anslått at tre til fire prosent av befolkningen har bipolar lidelse 2. I gjennomsnitt stilles diagnosen bipolar lidelse ti år etter symptomdebut.
- Tidlig utredning er noe Bipolarforeningen Norge synes er veldig viktig. Det kan spare mennesker for mye smerte. Det kan sikkert spare liv også, sier Marit.
Sosial angst og rusmidler
Hun tror selv hun kan ha hatt det siden 17-18-års alderen. De store problemene startet da hun flyttet hjemmefra, i 20-års alderen.
- Et av problemene mine var at jeg ikke forsto hvorfor jeg alltid var så oppspilt. Derfor fikk jeg sosial angst og brukte rusmidler for å takle humørsvingningene. Det fungerte ikke særlig bra, sier Marit.
Fra hun var 21 til hun ble 22 brukte hun mye alkohol og amfetamin.
- Amfetamin er veldig farlig, særlig for bipolare. Det forsterket den selvdestruktive adferden min, sier Marit.
Etter ett år flyttet hun hjem til foreldrene på Lillehammer igjen. Da kom den første alvorlige depresjonen. I kjølvannet fulgte flere alvorlige episoder.
