Intervju

Å leve med bipolar lidelse

Forelskelse kan føre henne inn i hypomane faser, og hun ler av den romantiske ideen om kunstnersjelen. For Marit (32) var veien frem til diagnosen lang, men med et godt sikkerhetsnett, og etter å ha akseptert medisinene og sykdommen, føles livet nå enklere å leve.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- Følte meg mislykket

- Jeg forsto at det var noe med meg som ikke var som det skulle. Det var veldig frustrerende. Mange forsøkte å hjelpe meg, men hver gang jeg prøvde noe nytt eller prøvde medisiner, så feilet jeg. Gang på gang. Det var veldig vondt. Jeg følte meg mislykket. Jeg forsto ikke vitsen med å være her, siden jeg bare var et problem, sier Marit.

Selv om det er tungt å vite at sykdommen er kronisk, føler hun selv at hun har falt mer til ro etter å ha fått diagnosen.

For å lære å håndtere sykdommen bedre, har hun blant annet vært på kurs.

- Det handlet mye om å få oversikt over hvordan sykdommen arter seg. Vi laget livslinjer som vi brukte som hjelpemiddel, og ut i fra dem lærte jeg når jeg måtte passe ekstra godt på, og hva som trigger meg. Det var en grunn til at jeg tok de dårlige valgene. Hvis jeg skal gå og tenke på alt jeg har gjort, blir det bare verre, sier Marit.

Forrige side Neste side