Intervju

Å leve med bipolar lidelse

Forelskelse kan føre henne inn i hypomane faser, og hun ler av den romantiske ideen om kunstnersjelen. For Marit (32) var veien frem til diagnosen lang, men med et godt sikkerhetsnett, og etter å ha akseptert medisinene og sykdommen, føles livet nå enklere å leve.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Vennene ble lei

Sykdommen har også hatt stor innvirkning på det sosiale livet hennes.

- Vennene mine ble lei. Det var alltid noe med meg. Dette ble også lettere etter at jeg fikk diagnosen. Det, og det at jeg er mer åpen om det i dag. At jeg ikke føler at jeg har noe å skamme meg over. Jeg isolerte meg i en periode, særlig i starten av 20-årene. Jeg ble veldig ensom. Nå som jeg har fått igjen litt selvrespekt, har jeg valgt å være åpen om sykdommen. Jeg skjelver på hendene fordi jeg er så oppspilt og jeg prater masse, men jeg har sett at det kan være en ressurs også. I dag er det sosiale livet mitt veldig bra. At jeg kan snakke om sykdommen, at vi kan le av det, og tulle med det, er kjempeviktig, sier hun.

Typisk for bipolar lidelse 2, er perioder med alvorlig depresjon, og perioder med hypomani. Dette er en lett manisk tilstand.

- Den har flere positive sider enn en ren manisk tilstand har. Du blir mer pratsom, snakker fortere, trenger mindre søvn... Jeg har hatt endel slike episoder, men bare èn manisk episode. Da ble jeg spurt om jeg hadde tatt narkotika, og det hadde jeg ikke, sier Marit.

Forrige side Neste side