Intervju

Å leve med blødersykdom

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Mislykket kneoperasjon

Fra han var åtte år, fikk han behandling med kryo.

- Det var blod fra 12 blodgivere, hvor de tok ut de røde og de hvite blodlegemene og sentrifugerte dette. Dette utgjorde faktor 8, som jeg manglet, og litt til. Da kunne jeg ta 50 ml av dette, istedenfor en blodoverføring på en halv liter. Det gjorde det enklere, men jeg måtte fortsatt på sykehuset for å få det, sier Westlie.

Som 13-åring måtte han operere begge knærne. Skadene på grunn av de mange blødningene i knærne ga store smerter, og han var i perioden før operasjonen på sykehuset hver uke.

- Legene bestemte at de skulle operere begge knærne, selv om det egentlig bare var ett av knærne det var akutt behov for å ta. Dette var fordi de ikke trodde jeg ville reagere bra på medisinene om de tok knærne i to operasjoner. Foreldrene mine spurte om det var noen sjanse for at beina mine skulle bli stive, men fikk nei til svar, sier Westlie.

Operasjonen var mislykket. Han fikk store blødninger i begge knærne, og gjentatte infeksjoner i knærne. Han ble på sykehuset i ni måneder.

- Da de skulle ta stingene, revnet alt, og det veltet blod og gørr ut. Den legen hadde nok aldri før hørt en 13-åring si så mye stygt, sier Westlie.

Den første tiden på sykehuset etter operasjonen, var først og fremst preget av sterke smerter.

- Jeg var avhengig av morfin for å sove. Jeg husker at det var fryktelig slitsomt da de trappet ned dosene. Moren min bodde på sykehuset sammen med meg i tre uker, sier Westlie.

Da smertene gikk over, ble sykehuset et fint sted å være.

- Jeg trillet rundt overalt, og jeg ble kjent med mange andre ungdommer på avdelingen. Jeg husker at vi kjørte om kapp i rullestolene våre, i gangene under Rikshospitalet. Da jeg skulle hjem, gråt jeg. Det var ikke fordi jeg hadde det vondt hjemme, men jeg visste det var lenge til jeg skulle på skolen igjen. Visste jeg ville føle meg ensom. Jeg er veldig sosial av natur, og det ble en nedtur å komme hjem,sier Westlie.

Etter et halvt år med hjemmeundervisning, kunne han begynne på skolen igjen.

Knærne til Westlie i dag.
Knærne til Westlie i dag.
Forrige side Neste side