Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
En Ford Taunus - et nytt liv
Det er ingen tvil om at sykdommen har ført til begrensninger.
- Jeg var aldri med på skoleturer. Før jeg ble 18 år og kjøpte meg egen bil, hadde jeg heller aldri reist alene før. Dessuten er det begrenset hva en kan være med på av idrett, med to stive knær.
Foreldrene var opptatt av at han måtte få en utdannelse, men selv var han lite motivert. Det store fraværet fra skolen, gjorde det ikke enklere. Han fikk plass på gymnaset via Institutt for blødere, men han var ikke mye på skolen det året. Han bodde på Institutt for blødere, og han ble kjent med mange andre ungdommer med samme sykdom. Året ble en opplevelse for ham, men foreldrene fortvilte.
Året etter, som 16-åring, begynte han å jobbe i en vernet bedrift, et trykkeri. Han var flink til å jobbe, og ble i denne jobben i ni år. Deretter fikk han jobb i et annet trykkeri, som ikke var en vernet bedrift.
Som attenåring tok han sertifikatet, og deretter fikk han stønad til å kjøpe bil. Lille julaften i 1976 hentet han bilen - en Ford Taunus.
- Det var en befrielse. En av de beste følelsene jeg har hatt i livet. Jeg kunne reise hvor som helst, sier Westlie.
