Intervju

Å leve med blødersykdom

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Anderledes å vokse opp med sykdommen i dag

I 1978 giftet han seg med Mai Anette. Sammen har de to døtre.

- Jeg tror ikke barna mine har tenkt mye på at jeg har blødersykdom. Jeg var kanskje mer grinete da jeg hadde veldig vondt, men de lærte vel at da var det lurt å vente litt med konfrontasjonene, sier han.

Den yngste datteren hans har en gutt på ett og et halvt år.

- Jeg trodde ikke jeg skulle bli bestefar, og tenkte det var fordi de vokste opp med meg. De er bærere av sykdommen, og da er det 50 prosent sjanse for at barnet får blødersykdom, hvis det er en gutt, sier Westlie.

Barnebarnet er også bløder, men familien har tatt denne nyheten med stor ro.

- Å vokse opp med sykdommen i dag er helt anderledes enn da jeg var barn. Barnebarnet skal kunne leve et normalt liv, selv om han må reise til sykehuset for å få medisiner, sier Westlie.

I juni 2008 fikk han operert inn hofteprotese. Operasjonen var svært vellykket. Etter seks ukers rehabilitering på Catosenteret, var han hjemme igjen.

- Jeg skulle operert knærne også, men de har vært stive siden 1971, og i dag er jeg i så fin form ellers. Vi har leilighet i Spania, og der kan jeg gå turer på tre til fire timer. Jeg vil gjerne ha det slik en stund til, så får vi se om vi setter inn kunstig kneledd senere, sier han.

Han har hatt mange diskusjoner med andre som har samme sykdom. Et av spørsmålene de har tatt opp, seg i mellom, er om de ville valgt livet på nytt, hvis de kunne velge.

- Jeg ville levd om igjen. Jeg har opplevd så mye fint og positivt i livet også, sier Westlie.

Forrige side