Intervju

Å leve med demens - som pårørende

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Vond tid

Steinar fikk diagnosen i september 2012. De første tegnene merket hun sommeren 2011.

- Han begynte å få problemer med å orientere seg. Han fant ikke veien ut fra kjøpesentere, og da vi var hos legen, husker jeg at han gikk feil vei da vi skulle ut. Han gikk innover i gangen istedenfor utover. Så skulle han betale regninger på PC-en. Han satt plutselig og så seg bak. Han husket ikke hvordan han kom inn på PC-en. Den tiden, den var vond. Han ble så passiv. Han gjorde ikke de tingene han hadde gjort før. Han ble så usikker. Jeg var på jobb, og han var pensjonist, sier Anne.

Hun skrev et brev til legen, som Steinar selv fikk lese gjennom før hun sendte det. Hun skrev at hun fryktet kognitiv svikt. Samtidig visste hun at det lett kunne forveksles med stress.

- Det var en tid med mye krangling og konfrontasjoner. Legen sa at det var lov til å skille seg. - Jeg kan vel ikke skille meg fra en mann som har kreft, sa jeg. - Jo, det kan du, svarte legen. Så kom diagnosen, og det ble færre konfrontasjoner. Nå vet jeg at han er syk, sier hun.

Forrige side Neste side