Intervju

Å leve med demens - som pårørende

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

-Han tenker mye på oss

For Steinar var denne tiden tøff, men han så også hva det gjorde med resten av familien.

- "Du må ikke tro at jeg ikke skjønner hvor tøft dette er for dere." Det sier han fortsatt. Han tenker mye på oss. Når han blir frustrert og lei seg, sier han; "men du vet vel at jeg er tullete". Da svarer jeg at "det er du ikke. Du forstår meg. Du glemmer bare." Han er helt avhengig av meg, og sier ofte at han er glad i meg. Mange med demens er alene. De er helt uten hjelp, sier Anne.

Venninnen sier ofte at det er Annes fortjeneste at ingen vet hvor syk Steinar egentlig er.

- Ofte kan jeg møte folk som jeg ikke har sett på en stund, som spør hvordan det går med Steinar. Jeg forteller, som sant er, at det går den gale veien. Så møtes vi kanskje i ett selskap, og Steinar er i sitt ess og fungerer bra. Da lurer jeg på hva folk tenker om meg. Kanskje de tenker at jeg bare syter. Før vi går ut, så vet han ikke hvor vi skal, eller hva han skal ha på seg. Han kunne fint ha gått i treningsbukse og skitten skjorte i et selskap, og jeg må minne han på hva vi skal hvert femte minutt, sier Anne.

Forrige side Neste side