Intervju

Å leve med demens - som pårørende

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Måtte ordne opp i økonomien

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Steinar har alltid vært svært ryddig som person, og det er han fortsatt.

- Men han har ikke begrep om hvor ting skal være. Jeg bruker mye tid på å lete etter ting og finner for eksempel hammeren i kleskurven. Har vi det travelt, fører det til mye stress og irritasjon. Han har også hjulpet sønnen vår mye med hobbien sin, men det kan han ikke lenger. Jeg har måttet ta over alle rollene i forholdet. Han brukte å holde kontroll på økonomien, men plutselig kom det en stor regning, og kontoen var tom. Dermed måtte jeg ordne opp i økonomien. Det var en stor jobb, med fullmakter og overføring av alle utlegg på meg. Det er så mange ulike elementer i en slik situasjon. Så mange følelser, sier Anne.

Hos fastlegen har hun opplevd å få god hjelp og oppfølging. Hun synes ellers at det har vært vanskelig å finne frem til de hjelpeordningene som finnes.

- Da han fikk diagnosen hos en nevrolog på sykehuset, fortalte legen at det finnes et ressurssenter for demente her i byen. Vi dro dit og snakket med dem. De sendte en ergoterapeut hjem til oss. Det var fælt, for det var så tidlig i prosessen. Hun viste oss blant annet lapper vi kunne henge på innsiden av døren, der det sto "Nå er det natt, Steinar. Gå og legg deg." Vi har fått hjelp, men all den hjelpen vi har fått, har vi fått fordi jeg har stått på. Akkurat det er min styrke. Jeg fikk tidlig opprettet saksbehandler på Omsorg for Steinar, slik at de vet om han. Så var vi så heldig å få plass på dette dagaktivitetstilbudet. Det var en lykke. Andre dagaktiviteter var ikke aktuelle. Til dem er han for ung, og for sprek. Jeg går også i samtalegrupper som er i regi av ressurssenteret for demente. Dette er veldig gode grupper å være i, sier hun.

Forrige side Neste side