Intervju

Å leve med demens - som pårørende

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Viktig fellesskap

Da hun først fikk tilbud om å delta i en samtalegruppe, visste hun ikke om hun ville dra dit. De var opptatt av å holde på den friske biten lengst mulig, men hun bestemte seg for å dra likevel.

- Mitt råd til andre i samme situasjon er at du ikke skal være redd for å kontakte ressurssentrene og de muligheter som finnes. Det er et kunnskapsbasert tilbud, og det er mye latter og mye glede der. Det er også et fellesskap der de vet akkurat hva du snakker om. De skjønner deg, og de er akkurat like slitne og fortvilte som du er. Det er gull verdt å få kontakt med andre som er i samme situasjon, sier Anne.

Å være nær noen som er dement, innebærer mange sterke følelser. Størst av alle, er sorgen.

- Han har vært en støttespiller, en venn, en elsker, og så begynner du mer og mer å bli en omsorgsperson for han istedenfor. Det er beintøft. Det er veldig vondt å se den forandringen han gjennomgår, sier Anne.

I dag kan hun fortsatt dra ut på korte turer mens han er alene hjemme.

- Jeg gruer meg til han ikke kan være alene lenger. Jeg trenger å ha et liv der jeg kan gjøre litt av det jeg vil også. Det er kanskje en forbudt tanke, men du føler deg litt fanget. Samtidig vil jeg ha han hjemme så lenge som mulig, sier Anne.

Forrige side Neste side