Intervju

- Vil ikke stenge meg inne

I 1993 hadde Jan Markus Pedersen (58) sitt første epilepsianfall. Alt han husker er at han spilte fotball i det ene øyeblikket, for så å våkne på sykehuset i det neste.

Jan Markus Pedersen
Jan Markus Pedersen

- En venn av meg er patolog på sykehuset. Han sto bøyd over meg da jeg våknet etter anfallet. Jeg husker det ikke selv, men i følge ham sa jeg "jeg håper du har fri i dag". Men jeg husker at legen fortalte meg at jeg hadde epilepsi. Deretter tok han førerkortet mitt, sier Pedersen.

Pedersen ante ikke hva epilepsi var den gangen. Dessuten hadde han et eget transportfirma som han hadde drevet i 25 år, og hele livsstilen hans dreide seg rundt bil.

- Hele verden ble snudd på hodet. Jeg drev transportfirmaet i ett år etter at jeg fikk diagnosen. Så skjønte jeg at jeg aldri ville få tilbake førerkortet. Det var en skikkelig nedtur, sier Pedersen.

Trodde han skulle bli helbredet

Da han kom hjem fra sykehuset fikk han brev i posten om at han hadde fått innvilget uføretrygd.

- Jeg hadde ikke søkt om det en gang. Heldigvis traff jeg rette vedkommende på Aetat, og jeg ble omskolert til teknisk tegner. Deretter fikk jeg jobb på Siemens Building Technology, sier Pedersen.

Det første året etter at han fikk vite at han hadde epilepsi, brukte han 70 - 80 000 kroner på alternativ behandling som helbredelse, homeopati, kinesiologi og te til 7000 kroner pakken.

- Jeg trodde jeg skulle bli helbredet. I dag blir jeg sint når jeg hører om alternative behandlere som prøver å få deg til å slutte med medisin, og heller ta sukkerpiller. I dag stoler jeg kun på skolemedisinen. Men om du bestemmer deg for å prøve alternativ behandling, må du for guds skyld ikke slutte å bruke medisinen din. Du blir syk hvis du slutter på dagen, sier Pedersen.

Neste side