Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Kunnskap er makt
Leines har brukt mye tid på å sette seg inn i sykdommen, forløpet, forskningen, politikken og andre pasienthistorier.
- Det er innmari komplisert dette med Parkinson, men er det ikke naturlig å ønske å vite så mye som mulig? Vi har stor tillit til helsesystemet, og det skal man også ha. Men de er jo bare mennesker de også. Parkinsonsyke er så forskjellige, sykdommen er individuell og jeg ønsker ikke kun å kjøpe de generelle rådene i de generelle retningslinjene. De er ganske begrensende, sier han.
- Jeg leste en gang en god beskrivelse om dette: Parkinson er en sykdom som plukker biter av deg hvert år, og da må du plusse på med noe. Som å trene - det gjorde du kanskje ikke før? Du kan plusse på med nye venner, nytt felleskap, lære noe nytt, lære å sette pris på det som er fint i livet. Det er mulig å finne positive konsekvenser av å være syk. Men da må man legge til noe, der sykdommen trekker fra, sier han.
Selv om tankene om framtida skygger nåtida, er det livskvaliteten her og nå man må jobbe for:
- Man kan for eksempel håpe på at man ikke har fått den tyngste typen. Det er et håp i det. Det er mulig jeg er for optimistisk, men det er viktig å unngå depresjon. Jeg går til psykiater, det er veldig positivt, og det anbefaler jeg andre. Det er godt å ha noen utenforstående å prate med, sier Leines.
Selv mener han det er viktig å engasjere seg i sin egen sykdom, få kunnskap og lære mer.
- Dette er en måte å komme i kontakt med ressurser på, å engasjere seg påvirker familien positivt også. Jeg møter mange interessante mennesker og miljøer gjennom mitt engasjement. Dermed kommer det noe positivt ut av det å være syk. Det er veldig mange hyggelige folk som har Parkinson, sier han.
- Klarer du å være engasjert og sosial, klarer du å beholde helsa lengre. Det er mitt råd: bli med i et miljø, les deg opp på sykdommen. Det skjer mye som er spennende, sier han.
