Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Status 2017
Leines parkinsonsykdom i dag er slik: Han trenger mer tid, bevegelsene blir tregere.
- Jeg merker sykdommen på finmotorikken, og jeg skjelver noe. Det er ikke dager som er verre eller bedre, det er på det jevne. Jeg merker at det sakte blir verre, men likevel går det egentlig ganske bra.
Leines forventer ikke å ha samme arbeidskapasitet som før, men jobber fremdeles i NRK-redaksjonen.
Han har fått en god og gjennomførbar avtale med arbeidsgiver om å jobbe i sitt eget tempo, mer selvstendig enn tidligere, med lengre tidsfrister og med mindre stress. Dette er viktig for Parkinson-pasienter.
- De fleste forsvinner nok litt for fort ut av arbeidslivet. Det blir ikke tilrettelagt bra nok. Jeg mener selv jeg har mye å bidra med ennå. Å få tilrettelagt og tilpasset arbeidsdagene er enormt viktig. Det er nok det viktigste grepet jeg har gjort i forbindelse med håndteringen av sykdommen, sier han.
Men hvor preget av sykdommen er han egentlig – det er vanskelig å si.
- Jeg tar medisiner, så jeg vet ikke egentlig hvordan jeg er. Man skjuler symptomene med medisiner. En gang prøvde jeg å kutte dem ut, men da ble jeg verre.
Selv om medisinene er nødvendige, er Leines også kritisk. Særlig mener han opplysninger om bivirkninger rundt enkelte av legemidlene, som dopaminagonister, burde vært langt bedre.
- At medisinene kan påvirke impulskontrollen, er bivirkninger som for sjelden rapporteres inn. Jeg mener pasientene må få mer informasjon om denne siden av medisinene, sier Leines.
