Intervju

Etter selvmordet

- Jeg tenker på hvordan han har hatt det, og hvordan du kan leve så tett på noen uten å ane at noe er så fatalt. Det er nesten som om noen drukner i hendene dine. Han greide ikke å si noe om at han hadde det så vondt, men han greide å ta sitt eget liv, sier Laila Berg Nesset.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Ingen forklaring

Politiet la også igjen et et kort med telefonnummeret til en psykolog. Det kortet gjemte hun lenge, men hun brukte det aldri.

- En stund trodde jeg at jeg måtte bruke det for å få hjelp til den eldste sønnen min. Men sent på kvelden fikk vi et øyeblikk for oss selv, og da kom reaksjonen. Jeg tok han på fanget mitt, og vi tre satt og snakket og gråt sammen. Jeg tror nesten jeg gråt litt av lettelse over at han endelig reagerte også. En stund trodde jeg nesten det holdt på å gå galt med ham også. Du kan miste hodet av mindre, sier hun.

Mannen hennes hadde ikke lagt igjen noe brev. Det fantes ingenting som kunne forklare hvorfor han hadde gjort det.

- Det er så fortvilt. Jeg tenker på hvordan han har hatt det, og hvordan du kan leve så tett på noen uten å ane at noe er så fatalt. Det er nesten som om noen drukner i hendene dine. Du blir så fortvilet over at du ikke har fått lov til å hjelpe. Han greide ikke å si noe om at han hadde det så vondt, men han greide å ta sitt eget liv, sier Berg Nesset.

Forrige side Neste side