KvalitetssjekkOmgivelsene ble kanskje like overrasket som hun selv, da hun fikk denne diagnosen for noen år siden.
Maren Lovise Øby er aktiv i studentlivet og i fritiden, liker å være med venner og har mange interesser.
Det startet med at hun hadde noe samtaler med rådgivningstjenesten i Studentsamskipnaden (Sit) i Trondheim da hun var rundt 20 år.
- Det føltes som jeg var deprimert, eller at jeg ikke fikk til livet helt, forteller hun til NHI.no.
Øby deltok i et depresjonsmestringskus gjennom Sit, og ble etter hvert henvist videre til psykologtjenesten til samskipnaden i Trondheim.
- Det føltes litt tilfeldig - etter en time spurte psykologen om jeg kjente til Aspergers og autisme, og om jeg kunne tenke meg at jeg passet innenfor den boksen.
Men det kunne Øby absolutt ikke tenke seg.
- Det var ikke derfor jeg var der. Det var ikke den diagnosen jeg kom for å få, smiler hun.
Men Øby ble sendt videre til utredning ved DPS. Det pågikk et halvt år. Etter en grundig utredning satt hun tilbake med diagnosen Aspergers syndrom.
Autismespekterforstyrrelse
Asperger syndrom er en autismespekterforstyrrelse. Diagnosene Asperger syndrom og høytfungerende autisme overlapper, men man er usikre på i hvor stor grad. I ny versjon av diagnosesystemet ICD (International classification of diseases) er Asperger ikke lenger en egen diagnose, men hører inn under autismespekterforstyrrelsene som ses på som et spekter av ulike alvorlighetsgrader av autisme. Asperger syndrom er likevel fortsatt mye brukt.
Øby innrømmer at hun ikke var klar for denne diagnosen. Og var ikke særlig fornøyd.
- Jeg tror jeg hadde et stereotypisk bilde av hva det vil si å være i autismespekteret. At det handler om å slite veldig sosialt og å være så sosialt utilpass at alle rundt merker det på deg. Dette passet ikke med meg, sier Øby.
Men da hun leste om autismespekteret, så hun også at det var andre små ting som passet veldig godt. Som måten å se verden på, det å ha kontroll eller mangel på kontroll.
- Når man er 21 år, blir man jo vant til å oppfatte verden på sin egen måte, og tenker: da skal det vel være slik. Verden SKAL bråke, det SKAL være masse forstyrrelser - slik er det bare.
- Hva passet best med deg når du leste om diagnosen?
- Det var vel kanskje behovet for forutsigbarhet og kontroll. Og at jeg ofte har en rastløshet og føler at jeg ikke passer helt inn.
Det er ofte en overlapp mellom autismespekterforstyrrelser og ADHD, mange sliter med å jobbe fokusert over lengre tid, har mange interesser eller skifter interesser veldig fort. Men noen kan også være hyperfokusert på én ting eller én interesse.
- Mye av dette stemmer godt med meg, sier hun.
Øby har ikke fått diagnosen ADHD. Hun spurte om dette under utredning og fikk til svar at ingen blir overrasket hvis hun har det. Men så lenge hun ikke følte hun trenger medisinering, var det ingen vits i å utrede.
