KvalitetssjekkPrøver å forstå seg selv
Etter at Øby fikk diagnosen, og fikk det hele litt på avstand, ble det viktigste å prøve å forstå hvordan hun selv fungerer. Hvordan fungerer hodet og hvordan kan hun legge til rette for å få den beste hverdagen for seg selv.
Dette er en prosess.
- Men jeg begynner å forstå at det er viktig med rutiner for meg selv, forklarer hun.
Dette er en god morgen for Øby: stå opp til samme tid hver dag. Gå på badet, lage en lang frokost, alt med en fast ramme rundt. Deretter drar hun på skolen.
- Så lenge jeg får til frokosten slik den skal være med havregrøt og kaffe og rolig, god tid, kommer jeg godt opplagt til skolen. Blir det stress, merker jeg fort at dagen starter feil, og det forplanter seg litt.
Et annet eksempel: Hun vil at tingene i skapet skal ha en fast plass. Alt skal stå på en bestemt måte.
- Jeg er blitt spurt om det er vanskelig å leve med så mange leveregler og at verden må være på en bestemt måte.
Akkurat slik er det ikke.
- Verden raser ikke sammen om koppene ikke står på et bestem sted, men verden blir et bedre sted å være om de gjør det, humrer hun.
Øby har selvironi rundt mye. Hvis frokosten ikke gikk helt slik det skulle, blir det nemlig ikke total kaos. Det blir bare litt mer knudrete.
Derimot kan det oppstå tilløp til kaos hvis det er mye å gjøre - og det mangler lister.
- Jeg er avhengig av å skrive lister for å få gjort ting. Jeg har ikke ryddet i klesskapet på lenge, for jeg vet det er en prosess som tar tid. Alt skal tas ut, alt skal inn igjen på riktig plass. Og det har jeg ikke satt av tid til nå. Er det ikke på lista, skjer det ingen ting.
Øby kan bli veldig fokusert på ting. Og kan gå i mange timer uten mat uten å tenke over det.
- Når jeg er fokusert, merker jeg ikke sulten. Men jeg vet også at når jeg blir sliten og sulten må jeg ha ting inn med teskje. Da blir jeg helt ubrukelig, ler hun.
