Intervju

Fikk Aspergers-diagnosen: - Syntes ikke det passet meg

Medmennesker

NTNU har en Aspergersgruppe som møtes av og til. Øby har vært på noen møter. For henne er det viktig å vite at det finnes et tilbud, og at det er folk å prate med hvis hun skulle trenge det.

Hun forteller at også autismeforeningen har gode artikler, både for de med autisme, pårørende og venner.

- Der er det mange gode tips om hvordan man kan tilpasse seg hverdagen og finne ut hvordan dette fungerer for meg, sier hun.

Øby har erkjent: For henne er det viktig å være sosial og ha mye å gjøre. Hun klarer ikke å slappe helt av om det ikke er mye som skjer.

- Jeg får energi av å være sammen med mennesker, særlig når vi gjør aktiviteter sammen, som å gå skiturer eller spille brettspill.
Likevel: Å få nye venner er energikrevende. Øby er ikke glad i smalltalk. Den delen av å få nye venner kan være litt tøff, og kan ta tid.

- De beste vennene jeg har nå her i Trondheim, er folk i klassen som jeg finner på aktiviteter med. Folk som har de samme interessene som meg. Dette er den beste måten for meg å få venner på.

Men hun kan også være redd for å ta for mye initiativ: tenk om de ikke vil, tenk om de sier ja for at de føler at de må. Det kan bli mye overtenking.

Øby var rundt 20 år da hun fikk diagnosen Aspergers. Hun skulle ønske hun visste noe den gang, som hun vet i dag: At det meste går faktisk bra. Det er ikke slik at folk ser annerledes på henne, selv om hun har en diagnose. Venner er fremdeles venner.

- Ikke vær redd for å si det som det er, råder hun. Det er ikke så skummelt, jeg har ikke opplevd at noen har tenkt annerledes om meg etter at jeg har fortalt om diagnosen, avslutter hun.

 

Forrige side