KvalitetssjekkI slutten av januar 2011 hadde Per Arne Larsen (50) hatt en god treningshelg, med lange skiturer både på lørdag og søndag. Påfølgende onsdag kjente han seg fortsatt støl, men tenkte ikke så mye over det. Da han våknet torsdag morgen, hadde han fått lammelser nederst i beina. Lammelsene økte raskt, og sammen med dem kom smertene. Han fikk tak i krykker, men slepte beina etter seg.
Fredag, lørdag og søndag ringte han legevakten, men fikk beskjed om å ta smertestillende og ringe fastlegen på mandag. Sannsynligvis var det et prolaps han hadde fått. Han slo seg til ro med det. Han hadde tross alt hatt litt plager med ryggen.
- På mandagen måtte fastlegen komme hjem til meg, det var umulig for meg å komme meg noen plass på egenhånd, sier Larsen.
Rammet hele kroppen
Kort tid etter ble han kjørt til sykehuset i ambulanse. Det ble snart klart at årsaken til smertene og lammelsene ikke var prolaps: En prøve fra ryggmargsvæsken viste et proteinnivå på 576, og diagnosen ble raskt klar: Guillain-Barré syndrom.
Guillain-Barré syndrom er en autoimmun sykdom. Les mer: Guillain-Barré syndrom.
- Da jeg ble lagt inn, hadde jeg store smerter og fikk mye morfin, sier Larsen. På samme tid fikk kona telefon fra sykehuset om sykdommens alvorlighet - det var ikke sikkert at han kom til å overleve.
- Jeg visste ikke hvor alvorlig det var da. Både hjerte og lunger var rammet, jeg hadde også lammelser i ansiktet, øyne og svelg. Muskulaturen var så dårlig at jeg ikke engang klarte å lukke øynene selv da jeg skulle sove. Det måtte helsepersonellet gjøre. De var også på vei til å koble meg til respirator på grunn av pusteproblemer, men jeg fikk en medisin som hjalp meg slik at jeg klarte å puste selv. Med god smertelindring fikk jeg "slappet av", sier Larsen.
