Nyhetsartikkel

Å leve med Guillain-Barré syndrom

Få dager etter en vanlig treningshelg med to fem-timers skiturer, klarte ikke Per Arne Larsen lenger å gå. Lammelsene tiltok og kort tid senere ble han innlagt på sykehus med livstruende sykdom. Ett og et halvt år etter gjenstår fortsatt mye opptrening, og senvirkningene er uvisse.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- Viktig å være motivert til å trene

I august reiste han sammen med familien til syden i 14 dager. Da han kom tilbake, kunne han fortsatt ikke flytte hjem igjen, på grunn av alle trappene. Dermed ble de neste ni ukene tilbragt på CATO-senteret, før han endelig kunne flytte hjem igjen.

Larsen har jobbet mye som trener innen ulike idretter, og kunnskapen han har om trening har hjulpet godt i den vanskelige tiden.

- Jeg vet hva trening kan utgjøre, og hva det vil si å presse seg litt. Jeg har hele tiden fått skryt for min viljestyrke og stahet i forbindelse med treningene, men legene advarte meg mot å overtrene. Overtrening kan føre til tilbakefall. Det er veldig viktig å være motivert til trening. For det tar tid å trene seg opp igjen, sier Larsen.

Rullestolen har han nå satt i bua, men foreløpig er det et godt stykke igjen før han kan jobbe og dra på lange skiturer.

- Jeg bruker å sammenligne formen med en bøtte med vann. Er bøtta full, er du full av energi. Hos meg er det fortsatt bare litt vann i bunnen av bøtta. Kroppen jobber for å bli bra, men nye nerver skal gro frem, blodtrykket er ikke stabilt - alt krever så mye energi at lagrene ikke blir fylt opp igjen, sier han.

Forrige side Neste side