Nyhetsartikkel

Å leve med Guillain-Barré syndrom

Få dager etter en vanlig treningshelg med to fem-timers skiturer, klarte ikke Per Arne Larsen lenger å gå. Lammelsene tiltok og kort tid senere ble han innlagt på sykehus med livstruende sykdom. Ett og et halvt år etter gjenstår fortsatt mye opptrening, og senvirkningene er uvisse.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Ingen muskler fra kneet og ned

Det er fortsatt for tidlig å si om han får varige skader av sykdommen.

- Jeg har enda ikke muskler fra kneet og ned, og har fortsatt drop-fot. Jeg vet ikke hva som har sammenheng med sykdommen og ikke, men jeg måtte nylig fjerne galleblæra. I tillegg har synet mitt blitt sterkt redusert. Legen min sier det er alderen som gjør det, men på Sunnaas var vi fem stykker som var der samtidig med Guillain-Barré, og de som er yngre enn meg, sier også at de har fått nedsatt syn, sier han.

For familien har sykdomsperioden vært tøff. At både kona og svigerinnen er utdannet som henholdsvis sykepleier på akuttmottak og lege, har vært til god hjelp. Både i forhold til oppfølging på sykehus, og det de har lett frem av informasjon om sykdommen.

Forrige side Neste side