Nyhetsartikkel

Å leve med Guillain-Barré syndrom

Få dager etter en vanlig treningshelg med to fem-timers skiturer, klarte ikke Per Arne Larsen lenger å gå. Lammelsene tiltok og kort tid senere ble han innlagt på sykehus med livstruende sykdom. Ett og et halvt år etter gjenstår fortsatt mye opptrening, og senvirkningene er uvisse.

Savner en norsk pasientforening

Han savner en norsk pasientforening for Guillain-Barré syndrom.

- En slik forening eller et forum, burde kunne aktiviseres. Da kan vi få litt mer blest om sykdommen. Jeg føler at myndighetene er litt redde for å åpne opp for diskusjon rundt flått og svineinfluensavaksinen, sier han.

Han legger ikke skjul på at mye av motivasjonen for å fortelle om sykdommen, er at han ønsker å hjelpe andre som kommer i samme situasjon. Han håper at flere vil forske på sykdommen, årsaker og behandling i fremtiden.

- Jeg har en stor fordel, jeg har ikke vært deprimert eller syntes synd på meg selv, sier han. I tillegg setter han seg mål.

- Denne sommeren var målet å komme meg på golfbanen igjen. Det klarte jeg, ved hjelp av golfbil og skinner på beina. Vinteren 2013/2014 håper jeg å stå på ski igjen, og høsten 2013 håper jeg å kunne begynne å jobbe litt. Å sette seg mål og greie det, betyr veldig mye. Det er viktig å prøve å være sosial, å oppsøke venner selv, ikke bare ha besøk. Tilbake på golfbanen fikk jeg truffet flere igjen, og det føltes bra, sier Larsen.

Forrige side