Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
I mars 2000 fikk Willy Freddy Shanti (57) lungebetennelse. Som ledd i behandlingen ble det tatt en hiv-test. Noe senere fikk han et brev i posten med beskjed om å ta kontakt med poliklinikken på Ullevaal. Shanti dro dit og fikk straks en time med en lege og en sykepleier. Der fikk han nyheten. Hiv-testen var positiv.
- Det føltes som om hele verden stoppet. Jeg fikk sjokk, sier Shanti.
Han kjente godt til hiv fra før. Tidligere har han jobbet med et hiv-prosjekt for Redd Barna i Uganda. Det gjorde ikke sjokket mindre, når det nå var han det gjaldt.
- Legen var rett på sak, og veldig opptatt av at jeg skulle fortelle om hvilke seksuelle kontakter jeg hadde hatt siden 1997. Han måtte ha disse navnene for å vite hvem som kunne være smittet, og som han skulle ta kontakt med. Han sa også at jeg kunne slippe å ta kontakt med dem selv, men jeg følte at det var mitt ansvar, sier Shanti.
Han fikk også informasjon om hvor han kunne henvende seg for å få hjelp og støtte. Blant annet ble han anbefalt å kontakte Kirkens Bymisjon og Hiv-Norge. I tillegg fikk han praktisk informasjon om videre oppfølging ved poliklinikken. Sykepleieren som deltok på møtet, skulle være kontakten hans videre.
Overveldende og vanskelig
Etter at han fikk diagnosen, vandret han rundt i byen og forsøkte å summe seg. Hjemme ventet kjæresten. Han visste hva han skulle gjøre, men det var ikke enkelt å vite hvordan han skulle fortelle det. Han måtte også ringe til to ekskjærester, for å informere dem om at han hadde fått hiv, og at de også måtte teste seg.
- Det var veldig vanskelig å fortelle det. Det var også overveldende å måtte gjøre dette samtidig som jeg ennå fordøyde nyheten om diagnosen, men jeg måtte jo gjøre det, sier Shanti.
Han informerte alle tre samme dag som han selv fikk diagnosen.
- Det gikk veldig greit. De var veldig omsorgsfulle og opptatt av at de skulle ta vare på meg. En stund var samholdet mellom oss veldig godt, og damene knyttet også nære vennskapsbånd, sier Shanti.
Det viste seg at en av hans tidligere partnere var smittet.
Etter en tid tok forholdet mellom Shanti og hans daværende kjæreste slutt.
Hvordan og når han selv ble smittet, vet han ikke.
- Hjemme har vi et ordtak som sier at når du får en giftig slange i huset, tenker du ikke så mye på hvordan den kom seg inn, men hvordan du skal få den ut, sier Shanti.
Et par år senere gikk Shanti igjennom en tøff periode, hvor han blant annet opplevde å bli slått ned på byen, med beskyldninger om at han forsøkte å smitte kvinner med hiv.
- Det var en veldig vanskelig tid, og det ble tøft å fungere sosialt. Jeg følte at enkelte forsøkte å stemple meg, og jeg var veldig langt nede, sier Shanti.
