Intervju

Hjerteinfarkt og hjertesvikt - livet etterpå

Da Hild Janne Hepsø en lørdagskveld i 2003 brått ble dårlig med ubehag i halsen og oppkast, forsto ikke 38-åringen at det hun opplevde var symptomer på hjerteinfarkt. I ambulansen stoppet hjertet helt.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Hild Janne Hepsø (51) var 38 år da hjertesykdommen brått snudde opp ned på livet. Hun studerte til å bli helsesekretær og arbeidet i barnehage fire dager i uken. Sammen med mannen hadde hun tre barn på 9, 15 og 16 år, og hun hadde en aktiv livsstil.

En lørdagskveld i september 2003 ble hun plutselig dårlig.

- Det kjentes først ut som om jeg hadde satt fast en stor matbit i brystet. Jeg kjente det også bak i ryggen. Så begynte jeg å kaste opp og kaldsvette, før jeg besvimte, sier Hepsø.

Dette var i 22.30-tiden på kvelden, og to av barna var sammen med henne.

- Ungene ringte 113, så løp de over til naboene for å få hjelp, sier Hepsø.

- Tungt

Da ambulansen kom, fikk hun medisin. Så ble hun kjørt fra hjemmet i Verdal til Sykehuset Levanger. Hun falt inn og ut av bevisstløshet, men husker noen bruddstykker.

- Jeg hørte at ambulansearbeideren sa: "Nå er vi på Mule". Så kom alt bort, sier Hepsø.

Det var da hjertet stoppet. Da hun kom inn på sykehuset, ble hun gjenopplivet. Deretter fulgte det lange og kritiske timer.

- Jeg kom ikke til meg selv igjen før på mandagen, to dager etter at jeg ble syk.

Neste side