Nyhetsartikkel

Hjerteinfarkt og hjertesvikt - livet etterpå

Da Hild Janne Hepsø en lørdagskveld i 2003 brått ble dårlig med ubehag i halsen og oppkast, forsto ikke 38-åringen at det hun opplevde var symptomer på hjerteinfarkt. I ambulansen stoppet hjertet helt.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- Plutselig var det ingenting

Hverdagen ble brått en helt annen enn den hun var vant til.

Jeg forsto ikke alvoret før jeg kom hjem igjen og skulle begynne hverdagen. På sykehuset lå jeg bare der, men da jeg kom hjem, forsto jeg omfanget av det som hadde skjedd. Det var fryktelig tungt. Jeg hadde ikke energi til å gjøre noe. Jeg klarte nesten ikke å gå opp en trapp. Det ble en kjempestopp, sier Hepsø.

- Før hadde jeg fullt opp med både arbeid og skole. Plutselig var det ingenting. To dager i uken var jeg på hjertetrim på sykehuset Levanger. Det var alt, sier Hepsø.

Å trene seg opp gikk forholdsvis greit.

- Jeg er ikke i toppform i dag, men fire måneder etter hjerteinfarktet fikk jeg et opphold på Røros rehabiliteringssenter (LHL-klinikkene Røros). Da kom jeg meg veldig, for treningen var intensiv. Nylig var jeg på mitt sjette opphold der. Det er kjempenyttig. Du får overskudd, og du får lyst til å fortsette å trene, sier Hepsø.

Forrige side Neste side