Nyhetsartikkel

Hjerteinfarkt og hjertesvikt - livet etterpå

Da Hild Janne Hepsø en lørdagskveld i 2003 brått ble dårlig med ubehag i halsen og oppkast, forsto ikke 38-åringen at det hun opplevde var symptomer på hjerteinfarkt. I ambulansen stoppet hjertet helt.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- Ikke flere hjertestans

I dag er hun 100 prosent ufør.

- Jeg gjør det jeg klarer. Trening skal være viktig, men jeg kan ikke skryte av å være den flinkeste. Når formen faller, blir det så tungt, og da kommer du fort inn i en ond sirkel. Det er da det er så bra med oppholdene på Røros, sier Hepsø.

I dag går hun til kontroll på sykehuset for hjertestarteren. I tillegg bruker hun hjertemedisin som hun går til kontroll for. Hun har ikke opplevd hjertestans flere ganger.

- Hjertestarteren har ikke slått inn hos meg med elektriske støt. De sier at du ikke skal merke noe til dette, fordi du er bevisstløs når det eventuelt skjer. Men den har nok justert hjerterytmen min. Hjertestartere prøver å reparere rytmen før de gir støt, og det merker du ikke, sier Hepsø.

Hun har ikke opplevd noen praktiske utfordringer knyttet til hjertestarteren eller pacemakeren.

- På flyplasser går jeg aldri gjennom metalldetektoren, da får jeg gå utenom. Jeg har et pacemakerkort som jeg viser frem, og det går helt greit. De sier også at du ikke skal stå så nært tyverialarmen på butikken fordi det kan forstyrre apparatene. Dersom jeg ligger på sofaen med iPaden nær pacemakeren, kan jeg kjenne hjerteslag, sier Hepsø.

Forrige side Neste side