Når tøffe jenter blir redde for å dø

Skulle snart dø likevel

Gradvis ble livet vanskeligere. I hverdagen var det ingen vits i å gjøre noe. Ingen vits i å bygge på huset, ingen vits i å slanke seg eller å jobbe. I de verste periodene stod hun opp om morgenen, leverte datteren i barnehagen og dro hjem og la seg igjen. Det hadde ingen hensikt å gjøre noe, hun skulle jo snart dø likevel.
- Jeg husker en gang jeg satt i badekaret. Jeg begynte å klemme på brystene mine, og så kom det blod ut fra brystvortene i forbindelse med at jeg ammet. Jeg ble lammet av skrekk, livredd for hva det kunne være. Etter en stund fikk jeg tak i søsteren min på telefonen. Hun ringte videre til legen for å høre hva det kunne være. Der fikk hun beskjed om at det neppe var noe, men siden jeg var så redd fikk jeg komme til mammografi på sykehuset. Alt var normalt.