Når tøffe jenter blir redde for å dø

- Helt på jordet

Hjemmeleksene gikk blant annet ut på å være mer borte fra Ingeborg. Under timene ble hun hele tiden stilt til veggs.
- For hver time jeg hadde, følte jeg at jeg fikk tilbake mer av den logiske tenkeevnen. Wilhelmsen spurte meg for eksempel om hvor mange jeg egentlig trodde døde av kreft. Når man tenker slik på det, skjer det noe i hodet. Jeg fikk også veldig klare beskjeder. "Du er jo helt på jordet," kunne han si. For meg var det godt å høre ting så direkte. Han spurte også om hva jeg skulle bruke livet til, mens jeg ventet på å få kreft. Man møter seg selv i døren. Jeg begynte å tenke. Skal jeg være en av dem som tror de får kreft bare av å gå ut døren, eller skal jeg leve?
- Det var veldig godt å ha alle samtalene på bånd. Var det noe jeg lurte på, var det bare å gå tilbake og lytte til det som ble sagt. Nå orker jeg ikke å høre på båndene lenger. Jeg skal spille dem i 50-årsdagen min, slik at alle kan le seg i hjel, smiler hun.