Intervju

Å leve med smerter

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Når ingenting annet hjelper - gå

Sykdommen har knyttet henne og mannen enda tettere sammen.

- Han har også vært mye syk de siste årene. I perioder har vi vært innlagt på hvert vårt sykehus. Ellers har vi fulgt hverandre på de ulike behandlingene. Vi har vært gift i 25 år, og er veldig knyttet til hverandre. Det er utrolig godt å ha han med meg, sier hun.

I en periode deltok hun i en gruppe for smertepasienter på Ahus. Årsaken til smertene var varierte, men deltagerne fant god støtte i hverandre.

- Der var vi psykologer for hverandre. Det var veldig nyttig, men gruppen ble oppløst av økonomiske årsaker. Nå, to og et halvt år etter at gruppen ble oppløst, har vi fortsatt kontakt. Vi ringer hverandre, og vi møtes ca. annenhver måned, sier hun.

Når smertene er på det verste, og medisinen ikke gir noen effekt, er det en ting som hjelper.

- Det er å gå. Jeg har flere ganger tatt på meg skoene midt på natten og gått ut. Etter en stund står du kanskje midt på et jorde, og husker at det kan være elg der. Da tenker du så mye på elgen at du glemmer smertene. Ellers kan det hjelpe med en hobby eller å gjøre noe annet som du blir helt oppslukt av, sier Neste.

Forrige side