Nyhetsartikkel

Å leve med laktoseintoleranse

- Jeg vet at laktoseintoleranse ikke er farlig, men det kan være både ubehagelig, vondt og pinlig. Lill Fanny Sæther har hatt laktoseintoleranse i over 30 år, og jobber aktivt for å få matvareprodusenter og andre til å redusere unødig bruk av melkesukker.

Krever mye planlegging

Hele livet har hun hatt en aktiv karriere blant annet som fagforeningsleder og foredragsholder - hun reiser mye og lever ellers også et sosialt og utadvendt liv.

- Jeg prøver å sørge for at laktoseintoleransen skal begrense meg minst mulig. I forbindelse med reiser, møter og foredrag gjennom jobben, må jeg alltid planlegge. Jeg kan ringe og informere om det, jeg kan la være å spise eller ha med mat selv. I situasjoner der du ikke kan løpe på toalettet, er du i en ganske fortvilet situasjon om du blir dårlig. En lege skrev i en e-post arrogant til meg, at jeg led av samme sykdom som 75 prosent av verdens befolkning, og at det ikke var en farlig sykdom. Det er greit det, men det kan være både ubehagelig, vondt, og til tider veldig pinlig. Jeg har vært i situasjoner som har vært temmelig desperate. Det er ikke enkelt å leve et aktivt liv med diagnosen, i et land hvor det brukes så mye melk og melkeprodukter, sier Sæther.

Med mange venner og stor reiseglede krever tilstanden mye planlegging.

- Hvis jeg går ut på en spontan lunsj med kollegaer, kan jeg ikke være sikker på at jeg finner noe å spise. Kanskje kan jeg for eksempel spise en salat, men ikke dressingen. I møtesituasjoner der andre bestiller maten, må jeg si ifra. Noen ganger tenker jeg at de kanskje oppfatter det som mas, eller jeg håper at de husker det, hvis det ikke er så lenge siden sist. Hvis det da blir glemt, blir gjerne den som har bestilt lunsjen eller laget maten, lei seg også, sier Sæther.

Forrige side Neste side