Nyhetsartikkel

Å leve med laktoseintoleranse

- Jeg vet at laktoseintoleranse ikke er farlig, men det kan være både ubehagelig, vondt og pinlig. Lill Fanny Sæther har hatt laktoseintoleranse i over 30 år, og jobber aktivt for å få matvareprodusenter og andre til å redusere unødig bruk av melkesukker.

Da Lill Fanny Sæther (61) var 32 år, hadde hun en lang periode hvor hun ble gradvis sykere og sykere. Daglig hadde hun store magesmerter og diarè. Hun løp konstant til toalettet. Etterhvert ble hun underernært, uttørket og utslitt.

- Den verste perioden varte ikke så lenge. Det endte med at jeg ble innlagt på sykehus, sier Sæther.

Etter å ha vært gjennom en rekke undersøkelser på sykehuset, kom overlegen inn til henne, og satte seg på sengen hennes. - Du har ihvertfall ikke kreft, sa han.

- Først da gikk det opp for meg, at det var det vi alle hadde tenkt på, sier Sæther.

Neste dag var hun gjennom tester for cøliaki og laktoseintoleranse. Hun var laktoseintolerant. Laktoseintoleranse betyr at du har nedsatt toleranse for melkesukker (laktose) fordi du har for små mengder av enzymet laktase i tynntarmens slimhinner. Laktase er det enzymet som bryter ned melkesukkeret. Les mer om laktoseintoleranse her.

- Jeg hadde aldri hørt om det før. Jeg ante ikke hva det var. Jeg hadde spist kornblanding eller grøt med melk til frokost hver dag, og jeg drakk melk til lunsj. Utover dagen ble jeg dårligere og dårligere, og sprang på do i ett. Etter jobb var jeg ofte så utslitt av jeg bare sov resten av dagen, sier Sæther.

Blir syk av dårlig merking

Dersom hun får i seg litt melkesukker en dag, vil hun reagere på det, men reaksjonen blir gradvis verre dersom det samme skjer flere dager på rad.

- Jeg og en venninne var på ferie i Baltikum for noen år siden. Når jeg ser på frokostbordet på et hotell, må jeg alltid utelukke en rekke ting. Her kom jeg frem til at jeg kunne spise sursild, syltetøy og brød. Jeg ble gradvis dårligere for hver dag som gikk, og forsto ikke hva det kunne være jeg reagerte på. Jeg fikk tak i norske knekkebrød på butikken, for jeg trodde det måtte være var melk i brødet, men jeg ble ikke bedre. Så husket jeg at min mormor hadde brukt å legge spekesild i melk for å avsalte den før hun laget sursild, sier Sæther.

Ganske riktig - så snart hun kuttet ut sursilden, forsvant også plagene. Slike runder har hun hatt med mange matvarer også her hjemme. Ved gradvis eliminering finner hun til slutt ut hva det er hun reagerer på.

- Det hender jeg finner ut at det er laktose i produkter som ikke er merket med at de inneholder laktose. Da får jeg diarè, og jeg blir i tillegg sint, sier Sæther.

Krever mye planlegging

Hele livet har hun hatt en aktiv karriere blant annet som fagforeningsleder og foredragsholder - hun reiser mye og lever ellers også et sosialt og utadvendt liv.

- Jeg prøver å sørge for at laktoseintoleransen skal begrense meg minst mulig. I forbindelse med reiser, møter og foredrag gjennom jobben, må jeg alltid planlegge. Jeg kan ringe og informere om det, jeg kan la være å spise eller ha med mat selv. I situasjoner der du ikke kan løpe på toalettet, er du i en ganske fortvilet situasjon om du blir dårlig. En lege skrev i en e-post arrogant til meg, at jeg led av samme sykdom som 75 prosent av verdens befolkning, og at det ikke var en farlig sykdom. Det er greit det, men det kan være både ubehagelig, vondt, og til tider veldig pinlig. Jeg har vært i situasjoner som har vært temmelig desperate. Det er ikke enkelt å leve et aktivt liv med diagnosen, i et land hvor det brukes så mye melk og melkeprodukter, sier Sæther.

Med mange venner og stor reiseglede krever tilstanden mye planlegging.

- Hvis jeg går ut på en spontan lunsj med kollegaer, kan jeg ikke være sikker på at jeg finner noe å spise. Kanskje kan jeg for eksempel spise en salat, men ikke dressingen. I møtesituasjoner der andre bestiller maten, må jeg si ifra. Noen ganger tenker jeg at de kanskje oppfatter det som mas, eller jeg håper at de husker det, hvis det ikke er så lenge siden sist. Hvis det da blir glemt, blir gjerne den som har bestilt lunsjen eller laget maten, lei seg også, sier Sæther.

Fint å reise i Sør-Øst Asia

Å reise utenfor Nord-Europa, spesielt i Sør-Øst Asia er uproblematisk - der kan hun spise nesten alt. Men andre land kan by på utfordringer.

- På Island var det for eksempel ikke et eneste brød som ikke innholdt melk. Til slutt måtte jeg finne en butikk hvor de solgte knekkebrød, sier Sæther.

Mange har god nytte av medisiner, som kan gjøre at man kan tåler å få i seg litt melkesukker (Kerutabs). Sæther tåler ikke disse medisinene særlig godt, og bruker dem kun i nødsituasjoner.

- Selv med maksimal dose på fire tabletter betyr det ikke at jeg kan spise bløtekake og is til dessert, men jeg kan spise middagen, kanskje uten saus. Men om det er melk i maten, blir jeg veldig kvalm. På en flyreise bestilte jeg en gang en omelett. Da jeg oppdaget at det var melk i den, tok jeg fire tabletter. Jeg ble fryktelig kvalm etterpå. Jeg får også diarè til slutt, men det blir utsatt, og jeg har mer kontroll, sier Sæther.

- Helsepersonell er ikke interessert

En kjent problemstilling for Sæther er når matvarer inneholder mer melkesukker enn de er merket med.

- Spor av melk kan ofte være mer enn spor av melk. Jeg tåler spor av melk, men hvis det er mer, tåler jeg det ikke. Det har blitt verre med årene. Jeg tåler mindre og mindre melkesukker før jeg reagerer på det. Tidligere tålte jeg smør, lagrede oster og laktoseredusert melk. Det er utelukket nå, sier Sæther.

Det finnes ulike grader av laktoseintoleranse. Noen tåler ikke noe melkesukker før de reagerer, mens andre blir dårlige bare hvis de spiser produkter med svært mye melkesukker - som f.eks. krem og brunost. Toleransen over tid kan også variere. Noen kan oppleve at de med tiden tåler mer melkesukker, og noen tåler mindre.

Sæther opplever at det kan være vanskelig å få helsepersonell til å ta tilstanden på alvor.

- Helsepersonell er ikke særlig interessert i tilstanden, ettersom den ikke er farlig, slik cøliaki kan være. De har jo rett i at det ikke er en farlig sykdom, men jeg tror at den legen som begynner å interessere seg for det, vil være banebrytende. Laktoseintoleranse blir stadig mer utbredt. Fra at ingen hadde hørt om det for 30 år siden, til i dag hvor jeg i sosiale sammenhenger ofte møter andre som sier de ikke tåler melk, uten at de har fått noen diagnose. De har bare kuttet ut melkeprodukter og blitt kvitt symptomene. Derfor tror jeg det er store mørketall. Da jeg fikk diagnosen, sa de at det var ca. fem prosent av befolkningen i Norge som var laktoseintolerante Det blir nå sagt at ti prosent har laktoseintoleranse, men jeg tror det er nærmere 15 prosent. Jeg tror forekomsten øker på grunn av innvandring fra land hvor laktoseintoleranse er det normale. Det blir selvfølgelig registrert flere når bevisstheten øker om at det kan være melk en blir syk av, sier Sæther.

Vanlig hjelpestoff i medisiner

I vår del av verden brukes det mye melk, og det kan være utfordrende å finne retter som er helt fri for melkesukker.

- Det brukes for eksempel melk i alle blandingsprodukter av kjøtt og fisk. Jeg har blant annet funnet melkesukker i krydder, i rekesalat, i fårepølse - også uten at det har vært merket, sier Sæther.

Laktose er også et vanlig hjelpestoff i kapsler og tabletter. For de fleste vil mengden være så liten at det ikke gir reaksjoner, men for de som tåler svært lite, er dette nok en utfordring.

- En hodepinetablett nå og da går helt fint, men hvis jeg for eksempel er på en penicillinkur, med flere tabletter daglig, får jeg problemer. Hvis jeg skal bruke antibiotika, må jeg derfor være veldig påpasselig. Heldigvis er de veldig serviceinnstilte og hjelpsomme på apoteket. Laktose må være det eneste stoffet som fremkaller overfølsomhet, som det er lov til å bruke i medisiner uten at noen reagerer på det. Det er ikke en eneste P-pille uten laktose i salg i Norge. En pille som skal tas nesten hver dag, i mange år. Laktose egner seg sikkert som hjelpestoff, men det brukes selvfølgelig fordi det er et billig produkt som dumpes på verdensmarkedet. Hadde det vært vilje til det, hadde de sikkert kunnet finne et annet stoff å bruke, sier Sæther.

Vil fjerne unødig tilsatt laktose

Mye har skjedd siden hun fikk diagnosen for 30 år siden. I begynnelsen opplevde hun ofte at personalet på restaurantene så rart på henne når hun sa at hun ikke tålte melkesukker.

- I dag opplever jeg sjelden at folk ikke vet hva det er. Det er også stadig flere laktosefrie produkter, og produktene er ikke lenger så kostbare som de har vært. Samtidig økes bruken av laktose i mange andre produkter, både krydder og halvfabrikata som grønnsakssupper og gryteretter inneholder ofte laktose, sier Sæther.

Engasjementet i nettopp dette, har ført til at hun har opprettet nettsiden Laktosefritt.no.

- Formålet med nettsiden er å fjerne laktose som er tilsatt unødig til produkter. Dette gjelder for eksempel laktose i fårepølse, potetgull, krydder og medisiner. Det har også mye med merking å gjøre. Å stå i en butikk å prøve å finne ut hva det er i ting, kan være utfordrende. Særlig når du har passert 60. Jeg har med meg briller og førstørrelsesglass, og må holde varene opp mot lyset for å klare å lese det som står der. Det ser helt latterlig ut, så jeg må jo le av det selv, sier Sæther.

Hun har også fått lister fra de største dagligvarekjedene på hvilke matvarer de fører som er laktosefrie.

- Vi som er laktoseintolerante, er en oversett gruppe. Vi er helt avhengige av et godt utvalg, og av at noen gidder å bruke tid på å finne ut av slikt, sier Sæther.

Vil du vite mer?