Intervju

Å leve med lavt stoffskifte

Det tok ti år fra symptomene oppsto og til hun fikk diagnosen. Deretter gikk det ti nye år før hun fikk riktig medisin. I dag føler Kristin Lund Blostrupsen omsider at hun er seg selv igjen, og at hun har energi nok til å være med - ikke bare på jobb, men også hjemme.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Fornøyd med å være 90 prosent

Hun har hatt perioder med sykemelding, men jobber fortsatt i full stilling.

- Av og til har det nok vært litt på trass at jeg har klart det, men da har det gått utover de hjemme. Da inntar jeg sofaen tidlig på ettermiddagen. Å endelig få til begge deler, det gir en god følelse, sier hun.

Barna hennes kjenner ikke til noe annet enn at mamma må hvile, og ha tid for seg selv. Dermed er også gleden stor nå når mamma kan være med på mer.

- Det er noe med det å ha energi til å være med og spille et spill, eller være med på sykkeltur. Mannen min har måttet ta seg av mye av det daglige arbeidet hjemme. Hadde ikke mannen min vært så glad i å lage mat, hadde det nok gått ille, sier hun.

I dag er problemet at hun helst vil gjøre alt på en gang. Hun har mye hun vil ta igjen.

- Jeg sliter med å finne riktig aktivitetsnivå. Det er så mye jeg vil gjøre. Av og til får jeg noen nedturer, men det går så mye raskere enn før å komme seg ovenpå igjen. Jeg må nok venne meg til at jeg ikke blir helt 100 prosent. Men jeg er veldig fornøyd med å være 90, sier hun.

Forrige side Neste side