Intervju

Å leve med lavt stoffskifte

Det tok ti år fra symptomene oppsto og til hun fikk diagnosen. Deretter gikk det ti nye år før hun fikk riktig medisin. I dag føler Kristin Lund Blostrupsen omsider at hun er seg selv igjen, og at hun har energi nok til å være med - ikke bare på jobb, men også hjemme.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Få vet hva sykdommen innebærer

Det er få av de hun møter som forstår hva det vil si å leve med lavt stoffskifte.

- Noen tror det har med forbrenningen å gjøre. De tror at jeg har spist feil mat, og fått lav forbrenning. Det er få som vet at sykdommen er knyttet til hormonproduksjon. Utrolig mange vil gi meg kostholdsråd. "Bare du spiser riktig og trener, så blir alt bra". Det er alltid noen som kjenner noen som har fått orden på stoffskiftet sitt med å trene nok og spise riktig, sier hun, og smiler lurt.

Lund Blostrupsen meldte seg inn i Norsk Thyreoideaforbund straks hun fikk diagnosen. De første årene var hun ikke så aktiv i foreningen.

- Det krever energi å møte ukjente når du er langt nede. Selv om det er viktig. I dag synes jeg det er godt å dra på likemannstreff, og møte noen som forstår hva du prater om. Den ekstreme slitenheten og problemene med hukommelsen, den er det ingen andre som forstår. Alle kan være slitne eller glemme ting, men det er så mye verre enn det. I Thyroideaforbundet kan du lufte både frustrasjoner og gleder. Selv om det kanskje blir flest frustrasjoner, sier Lund Blostrupsen og ler.

Forrige side