Nyhetsartikkel

Livet før og etter organtransplantasjon

- Jeg er en av få levende hjertedonorer. Selv om lungene mine var dårlige, så fikk jeg hjelp, og jeg hjalp noen, sier Espen Frang Knarvik. Han fikk nye lunger da hans egne sviktet - og byttet samtidig ut et velfungerende hjerte.

Måtte ta farvel

Klokken tolv på natten ble han trillet inn i operasjonssalen.

- Det ekleste i hele prosessen var da Marthe ikke fikk bli med videre. Jeg lå i senga og hadde fått beroligende medisin. Vi måtte ta farvel med hverandre, si at vi elsket hverandre. Vi visste begge at dette enten var slutten, eller begynnelsen på noe nytt. Det var ingen som kunne gi noen garanti for at jeg skulle våkne igjen, sier Frang Knarvik.

Marthe skulle bo hos en venn av dem. Operasjonen tok åtte timer. Så fikk Marthe telefon om at han var flyttet til overvåkningen.

- Jeg husker ikke om jeg våknet den dagen, eller om jeg våknet dagen etter. Jeg ble veldig godt passet på, og jeg sov mye de første ukene. Jeg hadde avtalt med Marthe at hun skulle ta bilder av meg. Jeg synes det er litt spennende å ha selv. På bildene ser jeg mer eller mindre død ut. Det var jo en ganske brutal operasjon, sier han.

Totalt tilbragte han 7-8 uker på Rikshospitalet etter transplantasjonen. Underveis oppsto det flere mindre komplikasjoner, blant annet måtte det tappes ut vann som hadde samlet seg i lungene.

- Ved cystisk fibrose måler de blodgass. Det viser hvor mye oksygen du har i blodet. Før operasjonen brukte jeg fire liter oksygen hele døgnet. Jeg hadde en metning på 87. Da har du skikkelig hodepine. Blodet mitt var nesten svart. Det første Marthe kommenterte etter transplantasjonen var at blodet mitt var rødt når de tok nye prøver, og at leppene mine ikke lenger var blå, men røde, sier Frang Knarvik.

Forrige side Neste side