Nyhetsartikkel

Livet før og etter organtransplantasjon

- Jeg er en av få levende hjertedonorer. Selv om lungene mine var dårlige, så fikk jeg hjelp, og jeg hjalp noen, sier Espen Frang Knarvik. Han fikk nye lunger da hans egne sviktet - og byttet samtidig ut et velfungerende hjerte.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Hjertet ble donert videre

Espen Frang Knarvik og samboer Marthe Hoddø Fossland. Bildet er tatt kort tid etter at transplantasjonen ble gjennomført. Foto: Privat.
Espen Frang Knarvik og samboer Marthe Hoddø Fossland. Bildet er tatt kort tid etter at transplantasjonen ble gjennomført. Foto: Privat.

Kort tid etter operasjonen stod legen ved fotenden av sengen for å formidle ytterligere gode nyheter:

- Hjertet mitt hadde blitt gitt videre til noen andre, og det var også vellykket. Jeg er en av få levende hjertedonorer. Selv om lungene mine var dårlige, så fikk jeg hjelp og jeg hjalp noen. Det kjennes godt ut, sier Frang Knarvik.

Mange spør om han føler at han skulle takket noen for de organene han fikk ved transplantasjonen.

- Egentlig har jeg en følelse av at det er mine lunger nå. Giver er anonym. Årsaken til at det er slik, er at det har vært noen situasjoner på Rikshospitalet der mottager er så takknemlig at han eller hun vil spore opp familien til donor og takke. Men det er ikke sikkert at donorens familie ønsker kontakt, og det kan føre til et ganske vanskelig forhold, sier Frang Knarvik.

Ved transplantasjonen ble hele brystkassen skjært opp og brettet til side. Nerver blir kuttet over, og man må være forsiktig med belastning i lang tid etterpå.

- Metningen i blodet og pusten ble raskt bedre, men det tar litt tid før hjernen skjønner at kroppen har fått nye, velfungerende organ. I begynnelsen gikk jeg mye i korridorene på Rikshospitalet. Da var det for første gang mangel på muskler som var begrensningen, og ikke pusten. Det var en veldig ny følelse. Det var skikkelig godt å gå mer enn 100 meter, sier Frang Knarvik.

Forrige side Neste side