Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
- Dersom det hadde vært rutiner på å kontrollere om gravide er mottagelige for parvovirusinfeksjon, og oppfølging av disse ved mistanke om smitte, kunne kanskje flere barn vært reddet, mener paret.
Torsdag etter påsken 2006 traver Sissel Grevstad frem og tilbake over stuegulvet. Til tross for at det bare er tre uker siden de fikk bekreftet ved ultralyd at alt sto bra til med det ufødte barnet, er hun sikker på at noe er galt nå. Hun har ikke kjent fosterbevegelser på flere dager. Hun har menstruasjonssmerter og ryggsmerter, og magen kjennes slapp og anderledes ut. Omsider kjører hun til legevakten.
I påskeferien hadde sønnen Fredrik på fem år blitt kraftig rød i kinnene, og fått utslett på kroppen. Like etter påske kontaktet de fastlegen for å finne ut hva som feilte sønnen. Der fikk foreldrene beskjed om at han hadde elveblest eller matallergi. De fikk med seg en pakke med allergitabletter og beskjed om å prøve seg frem med forskjellig mat for å se hva han reagerte på. I ettertid fant foreldrene selv ut at Fredrik hadde hatt den femte barnesykdom. Barnesykdommen i seg selv er nokså uskyldig, men hos en gravid kan denne infeksjonen - parvovirusinfeksjon - forårsake alvorlige komplikasjoner.
Fant ikke fosterets hjerteslag
Sissel ringte legevakten og ble henvist til barselavdelingen.
- Legen lyttet og lyttet etter hjertet til fosteret, men fant bare mine hjerteslag. Hun skar stadig flere grimaser, og gikk til slutt for å hente noen andre, som gjorde en ultralydundersøkelse. Vi så med en gang at hjertet sto stille. Han var død, sier Sissel.
Sammen med mannen kjørte hun hjem igjen. Dagen etter skulle hun tilbake. Da skulle fødselen settes i gang.
- De sa at jeg i hvert fall skulle slippe å ha vondt. Hva mener dere med det, spurte jeg. En fødsel er jo en fødsel, riene er jo de samme. Så fikk jeg morfin, og hadde mindre smerter, sier Sissel.
- Da barnet kom ut, hadde navlestrengen smuldret opp og morkaken var helt porøs. Alt dette hadde vært helt fint på ultralyden vi var på tre uker før. Jeg husker faktisk at de bemerket at morkaken så veldig fin ut, sier Kjell Vidar.
