Intervju

- Tar ikke sorgene på forskudd

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- Sikker på at de vil finne en kur

Broren hennes fikk konstatert retinitis pigmentosa etter at hun hadde fått det. Men det tyngste slaget var da også niesen fikk samme diagnose.

- Det var trist. Hun fikk diagnosen da hun var 19 år, og hun fikk blant annet aldri tatt førerkortet. Vi bor i dag i samme borettslag, så vi har veldig god kontakt. Dersom en av oss mister noe på gulvet, leter vi sammen, smiler Jakobsen.

- For hennes del håper jeg at det en dag kan dukke opp en effektiv behandlingsmetode. For meg har nok det toget gått, men jeg er sikker på at de en dag vil finne noe som kan hjelpe, sier Jakobsen.

For venner og familie var det også vanskelig å forstå at Solfrid var i ferd med å bli blind. De visste at hun hadde problemer med å se i mørket, men så lenge hun fungerte så bra i dagslys, bekymret de seg ikke veldig mye.

- Jeg skjønner jo at det er veldig vanskelig for omverdenen å sette seg inn i situasjonen. På det første kurset jeg deltok i, som var på Hurdalssenteret og i regi av Blindeforbundet, var mannen min med. Vi har vært kjærester siden ungdomstiden, men selv for han var det vanskelig å forstå hvor dårlig jeg så. På dette kurset laget de briller til partnerne våre, som tilsa det synet hver enkelt av oss hadde. Mannen min måtte gå med disse brillene i et helt døgn. Da dagen var omme var han helt utslitt. "Nå først skjønner jeg hvor dårlig du ser", sa han. Da hadde vi vært gift i snart 30 år, sier Jakobsen.

Forrige side Neste side