Intervju

Nær ved å miste foten - akutt muskellosjesyndrom

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- Jeg var helt hjelpeløs

14 dager etter operasjonen var han fortsatt innlagt på sykehuset. I løpet av noen timer den dagen tiltok smertene i foten, og sykepleieren som var på ettermiddagsvakt, ble bekymret. Hun ba han si ifra om det ble verre.

- Jeg hadde smertepumpe, og jeg trykket bare mer og mer. Fra klokken var 21 til den ble 23 den kvelden, endret tilstanden seg drastisk. Foten begynte å hovne opp noe enormt. Det kjentes ut som hele foten var i ferd med å revne. Jeg ringte nattevakten, men fikk beskjed om å slutte å syte. Jeg forsøkte å forklare at noe var galt, det er alvor. Jeg hadde tross alt vært gjennom så mange operasjoner at jeg forsto at noe var helt feil. Sykepleieren trodde meg fortsatt ikke. Hun skrudde av lyset og ba meg om å legge meg. Det var en utrolig skremmende opplevelse. Jeg klarte ikke å røre meg. Jeg var helt hjelpeløs, sier Mjønes.

I sin fortvilelse ringte han hjem til moren, som straks reiste til sykehuset. På vei dit ringte hun en hjelpepleier på sykehuset. Hun kom inn for å trøste han, men kunne ikke gjøre så mye annet.

- Da moren min kom frem, gikk hun innom operasjonssalen og hentet legen. Kirurgen kastet ett blikk på foten min, så sendte hun meg i full hast inn på operasjonssalen, sier Mjønes.

Forrige side Neste side