Intervju

Nær ved å miste foten - akutt muskellosjesyndrom

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- Ante ikke hva som skjedde

At han brått ble dårlig og kastet opp blod, opplevde han som mer skremmende enn operasjonene i foten.

- Jeg forsto at det som skjedde i foten var begrenset til foten. Det som skjedde nå, forsto jeg ingenting av. Jeg ante ikke hva som skjedde, sier Mjønes.

Med riktige medisiner fikk legene magesåret raskt under kontroll. Omsider ble han skrevet ut fra sykehuset, og han kunne fortsette med opptrening hos fysioterapeut da han ble sterk nok til det.

- Ankelen min er fortsatt stiv. Jeg lå tross alt med låst ankel i tre uker. Det neste året hadde jeg også mye plager på grunn av platen som lå helt inntil knefestet. Jeg måtte ha puter mellom beina når jeg sov for at det ikke skulle være vondt. Jeg hadde over 200 sting i foten, sier Mjønes.

Det neste året ble tungt, med mye sårstell på grunn av sting som revnet, opptrening, og senere ryggprolaps på grunn av feilstillinger og skjevbelastning i arbeidet. Etter ett og et halvt år ble platen operert vekk.

- Det var en lettelse. Da begynt jeg å føle meg normal igjen, og kunne gjøre flere vanlige ting. I dag er jeg utrolig glad for at jeg kan bruke foten, sier Mjønes.

Forrige side Neste side