Intervju

Parkinsons sykdom - å leve med

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Testpilot og hallusinasjoner

- Jeg var 41 år da jeg fikk diagnosen. Ingen kan fortelle meg hvorfor jeg ble syk. Ingen i familien min har det. Jeg har en egen teori. Da jeg var yngre jobbet jeg som håndverker, og mye med kuldeteknikk. I hverdagen ble jeg utsatt for gass, og jeg tror det kan ha påvirket helsen min. Jeg hadde også en kort karriere som bokser, men jeg tror ikke det er årsaken. I arbeidet som næringslivsleder var det mye stress, mye ansvar, dårlig kosthold og lite trening. Det er altså mange faktorer, men jeg kommer aldri til å få noe svar på hvorfor jeg ble syk, sier Hjelmeland.

Les også: Parkinsons sykdom - årsaker

Hjelmeland er gift og har to voksne døtre. Da han ble syk, var døtrene i tenårene.

- Det er ikke bare jeg som er syk. Hele familien min er syk. Da jeg fortalte døtrene mine om sykdommen, sa jeg at pappa har blitt syk. Da ble de selvfølgelig veldig redde. Jeg forklarte dem at når du har diabetes, mangler kroppen insulin. Når du har Parkinsons sykdom, mangler du dopamin. Så hvis jeg er litt rolig en dag, er det bare det. Det er ikke farlig, og det er ikke noe jeg dør av, men noe jeg må plages med resten av livet. Samtidig ser forskningen lovende ut. Jeg plager ikke familien min med å være syk. De forholder seg fint til sykdommen. De spør om det er noe de lurer på, og jeg svarer. Men vi snakker ikke mye om sykdom, sier han.

Tidlig i sykdomsfasen måtte han prøve ut en rekke medisiner for å finne de som ble riktige for han.

- En av medisinene jeg fikk, ga meg hallusinasjoner. Jeg våknet midt på natten og så tre blå menn komme gjennom døren og helt bort til sengen min. Jeg visste at jeg hallusinerte og sluttet fort med de medisinene. Jeg følte meg litt som en testpilot. Det var en vanskelig periode, men til slutt fant vi en medisin som fungerte, sier Hjelmeland.

Les også: Parkinsons sykdom - behandling

Forrige side Neste side